Internettet kan være en fin plass – men ikke alltid

Sosiale medier og digitale plattformer spiller en sentral rolle i våre liv i samfunnet i dag. De er ekstremt nyttige i det at de gjør informasjon tilgjengelig for alle, og forenkler kommunikasjon. Noe som i utgangspunktet er så fint, kan de gi negativt utfall?

Her i Norge er det hele 98% av befolkningen som har tilgang på internett (medienorge, 2021). Per Januar 2021 var det 4,66 milliarder aktive internettbrukere over hele verden. Dette er 59,5% av hele verdens befolkning. Av alle disse bruker 92,6% internett gjennom en mobil enhet (Statista, 2021).

Å gjøre informasjon tilgjengelig for mange, og forbedre kommunikasjonen til innbyggere i et land er til og med et av FNs bærekaftsmål. Et delmål er å øke tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi betydelig, og arbeide for at de minst utviklede landene får allmenn og rimelig tilgang til internett (FN, 2020).

earth, internet, globalisation
Bilde hentet fra Pixabay

Dette er vel og bra, men hva kan skje når ting går for langt?

6. januar 2021 stormet en gjeng demonstranter Den amerikanske kongressen, hvor daværende visepresident Mike Pence og resten av kongressen holdt på å godkjenne valgresultatene. Det hadde vært mye styr rundt presidentvalget, hvor Joe Biden vant, og det virket som republikanerne nektet å innse nederlaget. Det kom mange anklager om valgfusk og at Donald Trump var den rettferdige vinneren av valget og burde da forbli president. 

Oppfatningen om valgfusk ved presidentvalget i november 20202 ble bygget opp blant annet av Trump i tiden før og etter valget, dette skjedde hovedsakelig gjennom hans personlige twitter-konto og taler han holdt. Mange av menneskene som deltok i demonstrasjonen var sterkt engasjert for de oppriktig trodde på disse falske anklagene spredd på internett om valgfusk (BBC, 2021).

Vår egen utenriksminister skrev på twitter samme kveld stormingen skjedde:

«Det som nå utspiller seg i Washington DC er dypt opprørende og alvorlig, og et helt uakseptabelt angrep på demokratiet. President Trump har et særlig ansvar for å sørge for at situasjonen kommer under kontroll. Kongressen må få gjennomføre de oppgavene grunnloven pålegger dem. Det er helt grunnleggende i et demokrati at den tapende part erkjenner valgnederlaget.»

Flere omtaler stormingen av kongressen som et direkte angrep på demokratiet, og tidligere president Barack Obama kritiserte Trump etter hendelsene mot kongressen. «Historien vil med rette huske dagens vold, framskyndet av en sittende president som ikke har godkjent utfallet av et lovlig valg» sa Obama.

obama, barack obama, president

Men hvordan var dette mulig?

Denne hendelsen ble i stor grad fremprovosert av Trump selv. Han skrev på twitter allerede den 23. desember 2020 at det skulle være en stor demonstrasjon i Washington 6. januar 2021. Planleggingen og diskusjonene rundt demonstrasjonen skjedde åpenlyst på høyradikale nettsider i flere uker i forveien. Den faktiske stormingen skal ha blitt nøye planlagt i ulike nettforum. Det startet på facebook rett etter valgdagen, og demonstrantene skal ha kommet med råd og hvilke verktøy og redskaper som skal ha vært best egner for å slå inn vinduer og dører (Npr, 2021).

Personene som til slutt stormet Kongressen er også tilknyttet til USAs mest ekstreme konspiratoriske miljøer og grupper (dagbladet, 2021).

Trump hadde fyrt opp demonstrasjonen dager i forveien på sin egen personlige twitter-konto, hvor han blant annet oppfordret folket til «å være klare til 6. januar». 

Stormingen ble drevet frem av konspirasjonsteorier spredd på internett, blant annet av Trump selv, men også generelt i sosiale medier. Espen Hammer har skrevet boka «USA, en supermakt i krise» og sier at sosiale medier har mye å si for politikken. Sosiale medier har gjort det mulig for ekstreme grupper å mobilisere seg svært hurtig og effektivt (nrk, 2021).

Den tidligere 35 år gamle soldaten Ashli Babbit ble drept under stormingen av kongressen. Flere måneder i forveien var hun dypt involvert i konspirasjonsteorier om demokratenes politikere som onde pedofile og om omfattende valgfusk (The Guardian, 2021).

human, crowds, collection
Bilde hentet fra Pixabay

I fjor publiserte Harvard Universitets, Berkman Klein Senter en studie om hvordan feilinformasjon spredte seg rundt temaet svindel ved poststemming. Forskerne fant ut at aktiviteten på sosiale medier rundt emnet økte da «mainstream» nyhetsrapporter viste taler om dette holdt av president Trump. Denne aktiviteten toppet seg forrige April da Fox News kjørte flere reportasjer om farene ved dette. Helt siden Reagen-administrasjonen avskaffet Fairness-doktrinen på 1980-tallet, har nyhetskanaler på TV fått fritt spillerom til å tilby et paritsan syn. Resultatet av dette i dag er at seere av Fox News og MSNBC like godt kan okkupere to veldig ulike land (BBC, 2021).

Kongressbygningen var ikke godt nok bevoktet, enda demonstrasjonen var utlyst på internett i forkant. Presidenten selv sendte jo demonstranter til bygningen. Selv om sikkerheten og kontrollen med besøkende er i stor i og rundt kongressbygningen, har det også vært et prinsipp om at bygningen ikke skulle framstå som en festning. Når det i tillegg ikke er satt ut ekstra mannskap, for eksempel fra nasjonal garden, ble det en relativt enkelt for demonstrantene å trenge seg inn i bygningen. De manglende sikkerhetsforberedelsene blir president Donald Trump sitt ansvar. Hans oppfordring og støtte til demonstrantene var tydelig. Mange mener at angrepet på kongressbygningen er fullt og helt den avtroppende presidentens ansvar (nrk, 2021).

Og hvor var politiet?

Etter det tragiske drapet på George Floyd tidlig i 2020, satte Black Lives Matter (BLM) bevegelsen skikkelig i gang. Gjennom fredelige protester skulle demonstranter vise at de ikke mente at rasisme hører hjemme i USA lenger, eller noe annet sted for den saks skyld. Den gangen brukte Trump twitter flittig og slo hardt ned på demonstrasjonene, og mente de kun drev med vandalisme og liknende. Politiet fikk også mye hets for måten de behandlet demonstrantene på, og fikk kritikk for å være voldelig og unødvendig bruk av makt (nrk, 2021).

white house, police, police officers
Bilde hentet fra Pixabay

I kontrast til disse tidligere demonstrasjonene, postet Trump på twitter direkte rettet mot demonstrantene som stromet kongressen at: «Jeg forstår smerten deres… De stjal dette fra oss… Jeg er glad i dere, dere er spesielle… Gå hjem i fred…»

Det er derfor BLM-bevegelsen reagerer så sterk på at da Trump tilhengerne hadde tillyst sin demonstrasjon, var opprørspolitiet totalt fraværende. De mener forskjellene illustrerer det de kaller dobbeltmoralen hos politiet når lov og orden skal opprettholdes. «Når svarte protesterer blir vi møtt med politi eller nasjonalgarde utstyrt med angrepsvåpen, tåregass og hjelmer. Vær sikker, hadde demonstrantene vært svarte ville vi blitt møtt med tåregass, slag og kanskje skudd» uttaler en fra gruppen (nrk, 2021)

Han har en tydelig «vi» og «dem» holdning, og ønsker å skille amerikanere, og setter de opp mot hverandre. Han mente at BLM-demonstrantene fortjente ti års fengsel, mens de som stormet kongressen viste han medlidenhet for. Han holdt tale samme kveld han oppfordret demonstrantene til å trekke seg ut av kongressen, men samtidig ikke kunne la være å komme med sine grunnløse påstander om valgjuks.

congress, capitol, building
Bilde hentet fra Pixabay

Hele situasjonen endte i at Trump sine kontoer ble fjernet fra Twitter, Snapchat, Instagram, Youtube og Facebook. Senere har Twitter permanent deaktivert Trump sin konto på grunn av risiko for ytterligere å hisse opp til vold (nrk, 2021).

Internettet kan være en super plass, og jeg har selv hatt masse glede av å ha tilgang til internett, men det ikke alltid en like super plass.

Kilder:

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *